Skredgrunn AS

Skredfarevurdering for byggesak og plan

Vi vurderer om tomten eller planområdet har tilstrekkelig sikkerhet mot skred, og dokumenterer vurderingen i en rapport kommunen kan legge til grunn.

Skredfarevurdering

Hva det er

En skredfarevurdering er en faglig, stedsspesifikk vurdering av om et areal kan nås av skred, og hvor ofte. Den brukes når aktsomhetskart, kommunen eller terrenget selv tilsier at skredfaren må avklares før det kan bygges.

Skredgrunn AS utfører skredfarevurdering for tomter og enkelttiltak, og skredutredning for større planområder i forbindelse med reguleringsplan. De vanligste skredtypene i slike saker er snøskred, steinsprang og jord- og flomskred.

TEK17 § 7-3 stiller krav til den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred. En utredning etter NVEs veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng» skal derfor ta stilling til alle skredtyper i bratt terreng – snøskred, sørpeskred, steinsprang, steinskred, jordskred og flomskred – også de som ikke var årsaken til at utredningen ble bestilt. Kvikkleireskred følger en egen geoteknisk prosedyre og inngår ikke.

Problemer vi hjelper deg å løse

  • Kommunen krever dokumentasjon av sikkerhet mot skred før byggesaken kan behandles
  • Eiendommen ligger i et aktsomhetsområde, og du trenger å vite hva det betyr i praksis
  • Du vurderer å kjøpe eller fradele en tomt i bratt terreng
  • En reguleringsplan trenger faresoner som grunnlag for hensynssoner
  • Det er usikkert om sikringstiltak er nødvendig – og i så fall hvilke

Når trengs en vurdering?

  • Nybygg, tilbygg eller bruksendring i eller nær aktsomhetsområde for skred
  • Tiltak under bratte fjellsider, skrenter eller i skredvifter
  • Fradeling og reguleringsplan i bratt terreng
  • Når kommunen viser til plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 § 7-3

Metoder vi bruker

  • Gjennomgang av NVEs aktsomhets- og faresonekart, registrerte skredhendelser og tidligere utredninger
  • Terrenganalyse på digital terrengmodell (DTM) fra laserskanning: helning, løsneområder, skredbaner og utløp
  • Vurdering av løsmasser, berggrunn, vegetasjon og skogens beskyttende effekt
  • Befaring når terrenget og saken krever det
  • Vurdering av utløp og nominell årlig sannsynlighet opp mot sikkerhetsklassen som gjelder for tiltaket (S1, S2 eller S3)
  • Vurdering av om sikringstiltak er aktuelt

Mer om metoder og begrensninger

Prinsipp

Fra løsneområde til utløp

For bebyggelse er det utløpet som teller: hvor langt skredet når, og hvor ofte.

Faresonene avgrenses der den nominelle årlige sannsynligheten for skred er 1/100, 1/1000 og 1/5000. Jo strengere sikkerhetsklasse, jo lenger ut ligger grensen.

Prinsippskisse: løsneområde, skredbane og utløpsområde Terrengprofil av en fjellside. Øverst løsneområde, oftest med helning mellom 25 og 55 grader, deretter skredbane og nederst utløpsområde der skredet stopper. Faresonegrensene for 1/100, 1/1000 og 1/5000 ligger stadig lenger ut. LØSNEOMRÅDEoftest 25–55° helning SKREDBANEUTLØPSOMRÅDE 1/1001/10001/5000
Prinsippskisse. Ikke målestokkriktig og ikke et beregnet resultat.

Arbeidsprosess

Typisk gang i oppdraget

Omfanget tilpasses saken. Vi sier fra i tilbudet hva vi legger opp til.

  1. Henvendelse

    Du sender adresse, gnr./bnr. og bakgrunn for saken.

  2. Gjennomgang

    Vi vurderer aktsomhetskart og tilgjengelige data, og gir et tilbud.

  3. Befaring

    Feltarbeid når terrenget og saken krever det.

  4. Analyse

    Faglig vurdering av fare opp mot sikkerhetsklasse.

  5. Rapport

    Dokumentasjon klar for byggesak, plan eller egen bruk.

Før vi starter

Dette trenger vi fra deg

Jo mer vi vet om tiltaket, desto mer presist blir tilbudet.

  • Kommune, gårds- og bruksnummer (gnr./bnr.) eller adresse
  • Kort beskrivelse av tiltaket: nybygg, tilbygg, bruksendring, fradeling eller plan
  • Situasjonsplan eller skisse som viser hvor tiltaket skal ligge
  • Brev eller e-post fra kommunen dersom de har bedt om dokumentasjon
  • Eventuelle tidligere rapporter for eiendommen eller naboområdet
  • Ønsket frist

Regelverk: Kravene til sikkerhet mot skred står i TEK17 § 7-3, og framgangsmåten for utredning er beskrevet i NVEs veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng». Endelig behandling gjøres alltid av kommunen.

Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på skredfarevurdering og skredutredning?

Vi bruker skredfarevurdering om vurderingen for én tomt eller ett tiltak, og skredutredning om det mer omfattende arbeidet for et større planområde, der resultatet gjerne er faresoner for flere sikkerhetsklasser.

Betyr aktsomhetsområde at det er farlig å bygge?

Nei. Et aktsomhetskart viser hvor skredfare må vurderes nærmere. Kartene er landsdekkende og grove, og sier ikke hvor sannsynlig et skred er. En stedsspesifikk vurdering kan både bekrefte og avkrefte reell fare. Kartene fanger heller ikke opp alle løsneområder, så en utredning må også vurdere skrenter utenfor aktsomhetsområdene.

Hvilken sikkerhetsklasse gjelder for mitt tiltak?

Sikkerhetsklassen fastsettes for det enkelte tiltaket ut fra konsekvensen ved skred. Veiledningen til TEK17 § 7-3 gir eksempler: garasjer, uthus og naust i S1 (1/100), eneboliger, tomannsboliger og bolig- og fritidsbygg med inntil 10 boenheter i S2 (1/1000), og skoler, barnehager, sykehjem og boligbygg med mer enn 10 boenheter i S3 (1/5000). Ett tilbygg, påbygg eller underbygg på inntil 50 m² BRA kan på visse vilkår vurderes i S1.

Må dere alltid på befaring?

Nei. Enkle saker kan i noen tilfeller vurderes på grunnlag av terrengmodell, kart og bilder. Befaring gjøres når terrenget og saken krever det. Vi sier fra i tilbudet hva vi legger opp til.

Godkjenner dere byggesaken?

Nei. Vi leverer det faglige grunnlaget. Endelig behandling gjøres alltid av kommunen.

Kontakt

Send oss saken – få en uforpliktende vurdering

Oppgi kommune, gnr./bnr. og hva kommunen har bedt om. Vi svarer med en vurdering av hva som trengs, og et tilbud.