Faresonekart og skredutredning for planområder
For reguleringsplaner må skredfaren avklares for hele planområdet. Resultatet er faresoner som kan legges inn som hensynssoner i planen.

Faresonekart og skredutredning
Hva det er
Der en skredfarevurdering gjelder én tomt, gjelder skredutredningen et større område. Målet er å avgrense hvor den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred er større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000 – grensene som svarer til sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i TEK17 § 7-3.
Skredgrunn AS utfører skredutredning for større planområder i forbindelse med reguleringsplan. Arbeidet følger framgangsmåten i NVEs veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng».
Veilederen stiller krav til kompetanse og kvalitetssikring: alle utredninger skal gjennom sidemannskontroll, og utredninger for sikkerhetsklasse S3 (1/5000-soner) skal i tillegg kvalitetssikres av et uavhengig foretak. Siden 1. januar 2025 skal utførte skredfareutredninger meldes inn til NVE.
Problemer vi hjelper deg å løse
- Planområdet berøres av aktsomhetsområder, og kommunen krever utredning
- Du trenger faresoner som kan brukes direkte i plankart og bestemmelser
- Du vil vite hvilke deler av området som kan bebygges uten tiltak
- Utbyggingsmønsteret skal tilpasses faren tidlig i planprosessen
Når trengs en vurdering?
- Detaljregulering av bolig- og hyttefelt i bratt terreng
- Områderegulering der aktsomhetskart berører byggeområder
- Når eksisterende faresonekart mangler eller er for grovt for planformålet
Metoder vi bruker
- Avgrensning av utredningsområde og påvirkningsområde
- Vurdering av alle skredtyper i bratt terreng: snøskred, sørpeskred, steinsprang, steinskred, jordskred og flomskred
- Terrenganalyse, feltarbeid og gjennomgang av skredhistorikk
- Avgrensning av faresoner for de aktuelle sikkerhetsklassene
- Der utredningen krever numerisk modellering eller uavhengig kvalitetssikring, avklares metode, verktøy og samarbeidspartnere i tilbudet
- Leveranse av rapport og kartgrunnlag
Prinsipp
Fra løsneområde til utløp
For bebyggelse er det utløpet som teller: hvor langt skredet når, og hvor ofte.
Faresonene avgrenses der den nominelle årlige sannsynligheten for skred er 1/100, 1/1000 og 1/5000. Jo strengere sikkerhetsklasse, jo lenger ut ligger grensen.
Arbeidsprosess
Typisk gang i oppdraget
Omfanget tilpasses saken. Vi sier fra i tilbudet hva vi legger opp til.
Henvendelse
Du sender adresse, gnr./bnr. og bakgrunn for saken.
Gjennomgang
Vi vurderer aktsomhetskart og tilgjengelige data, og gir et tilbud.
Befaring
Feltarbeid når terrenget og saken krever det.
Analyse
Faglig vurdering av fare opp mot sikkerhetsklasse.
Rapport
Dokumentasjon klar for byggesak, plan eller egen bruk.
Før vi starter
Dette trenger vi fra deg
Jo mer vi vet om tiltaket, desto mer presist blir tilbudet.
- Kommune, gårds- og bruksnummer (gnr./bnr.) eller adresse
- Kort beskrivelse av tiltaket: nybygg, tilbygg, bruksendring, fradeling eller plan
- Situasjonsplan eller skisse som viser hvor tiltaket skal ligge
- Brev eller e-post fra kommunen dersom de har bedt om dokumentasjon
- Eventuelle tidligere rapporter for eiendommen eller naboområdet
- Ønsket frist
Regelverk: Kravene til sikkerhet mot skred står i TEK17 § 7-3, og framgangsmåten for utredning er beskrevet i NVEs veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng». Endelig behandling gjøres alltid av kommunen.
Spørsmål og svar
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på aktsomhetskart og faresonekart?
Aktsomhetskart er grove, landsdekkende kart som viser hvor skredfare må vurderes. Faresonekart er resultatet av en detaljert utredning, og viser soner med en bestemt nominell årlig sannsynlighet for skred. Et aktsomhetskart kan aldri dokumentere tilstrekkelig sikkerhet. Det kan derimot en fagkyndig skredfareutredning – enten den munner ut i et faresonekart for et større område eller i en stedsspesifikk vurdering for én tomt. Omfang og dokumentasjonsform tilpasses tiltaket og området.
Kan faresonene endres senere?
Ja. Endringer i skog, terreng eller sikringstiltak kan endre faren, og ny kunnskap kan gi grunnlag for oppdatering. Der skogen har betydning for sonegrensene, gjelder faresonene bare så lenge skogen står.
Betyr det at et område er trygt når det ikke finnes faresoner der?
Nei. Faresonekart finnes bare for områder som er utredet. At et område mangler faresoner, betyr som regel at det ikke er kartlagt – ikke at det er uten skredfare.
Leverer dere digitale kartdata?
Vi avtaler leveranseformat i tilbudet, slik at faresonene kan brukes videre i planarbeidet.
Relatert
Relaterte tjenester
- 01
Skredfarevurdering
Stedsspesifikk vurdering av skredfare for tomter og enkelttiltak – dokumentasjon til byggesak etter TEK17 § 7-3.
- 02
GIS- og terrenganalyse
Helningskart, dreneringslinjer, nedbørfelt og kartproduksjon på laserskannet terrengmodell.
- 03
ROS- og tiltaksvurdering
Naturfare satt inn i en risiko- og sårbarhetsanalyse, med prioriterte tiltak.
- 04
Snøskred
Vurdering av løsneområder, skredbaner og utløp for snøskred mot bebyggelse og planlagte tiltak.
Kontakt
Send oss saken – få en uforpliktende vurdering
Oppgi kommune, gnr./bnr. og hva kommunen har bedt om. Vi svarer med en vurdering av hva som trengs, og et tilbud.
