Fagkunnskap
Regelverk, kart og begreper – forklart så enkelt som mulig, uten å gjøre det enklere enn det er.

Regelverk
TEK17 kapittel 7: sikkerhet mot naturpåkjenninger
Plan- og bygningsloven § 28-1 sier at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 7 angir hva som er tilstrekkelig.
Sikkerhetsklasser for skred (§ 7-3)
| Klasse | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet | Eksempler fra veiledningen |
|---|---|---|---|
| S1 | Liten | 1/100 | Garasje, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygning med lite personopphold |
| S2 | Middels | 1/1000 | Enebolig, tomannsbolig og bolig- eller fritidsbygg med inntil 10 boenheter; arbeids- og publikumsbygg der det normalt oppholder seg inntil 25 personer; driftsbygning i landbruket |
| S3 | Stor | 1/5000 | Bolig- eller fritidsbygg med mer enn 10 boenheter; bygg der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer; skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon |
Sikkerhetsklassen fastsettes for det enkelte tiltaket ut fra konsekvensen ved skred – for liv og helse, økonomiske verdier og andre samfunnsmessige forhold. Eksemplene i veiledningen legges normalt til grunn, men er ikke en uttømmende liste. Noen forhold det er nyttig å kjenne til:
- Sannsynligheten er nominell. Den kan ikke beregnes eksakt, og fastsettes ved beregninger og faglig skjønn. Der flere skredtyper kan nå byggverket, gjelder kravet den samlede sannsynligheten.
- Kravet gjelder skred med en intensitet som kan gi fare for liv og helse eller større materielle skader.
- Kravet omfatter også tilhørende uteareal. For bygg i S2 kan kravet til utearealet reduseres til 1/100; for S3 kan 1/1000 vurderes.
- Ett tilbygg, påbygg eller underbygg på inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid, og bruksendring og ombygging på inntil 50 m² BRA, kan plasseres i S1 dersom tiltaket har liten konsekvens for personsikkerheten og ikke gir ny bruksenhet (§ 7-3 fjerde ledd). Unntaket gjelder ikke i områder med fare for kvikkleireskred.
- Bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap – for eksempel regionsykehus – skal ikke plasseres i skredfarlig område dersom et skred vil svekke beredskapen (§ 7-3 første ledd).
- For anlegg og konstruksjoner kan personsikkerheten mot snø- og sørpeskred i særskilte tilfeller ivaretas ved vinterstenging eller periodisk stenging, på strenge vilkår (§ 7-3 tredje ledd; veiledningen oppdatert 1. oktober 2026).
- Sikkerhetsklassene S1–S3 brukes ikke for kvikkleireskred. Der gjelder en egen prosedyre – se avsnittet om kvikkleire under.
Sikkerhetsklasser for flom og stormflo (§ 7-2)
| Klasse | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet | Eksempler fra veiledningen |
|---|---|---|---|
| F1 | Liten | 1/20 (20-årsflom) | Garasje, lagerbygning med lite personopphold |
| F2 | Middels | 1/200 (200-årsflom) | Bolig, fritidsbolig, campinghytte, skole, barnehage, kontorbygning, industribygg |
| F3 | Stor | 1/1000 (1000-årsflom) | Sykehjem, sykehus, brannstasjon, politistasjon og annen infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning |
§ 7-2 gjelder flom som vokser sakte og normalt ikke gir fare for liv. Kan flommen gi fare for liv, fastsettes sikkerhetsklassen som for skred etter § 7-3 – det gjelder blant annet flomskred. Kravene gjelder tilsvarende for stormflo. Noen forhold det er nyttig å kjenne til:
- I områder der flommen gir stor dybde eller sterk strøm – dybde over 2 meter og produktet av dybde og vannhastighet over 2 m²/s – bør F2-bygg ha samme sikkerhet som F3.
- Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Sikkerhet mot erosjon angis ikke med gjentaksintervall; veiledningen angir en avstand til erosjonsutsatt elvekant som minst tilsvarer høyden på kanten, og minst 20 meter.
- Framtidige klimaendringer skal tas med når flomfaren utredes. Framgangsmåten er beskrevet i NVEs veileder 3/2022 «Sikkerhet mot flom».
- Overvann – regn- og smeltevann som renner av på overflaten – er ikke flom etter § 7-2, og dekkes ikke av NVEs flomveileder.
Kilder: TEK17 § 7-3 med veiledning (DiBK), TEK17 § 7-2 med veiledning (DiBK) og plan- og bygningsloven § 28-1 (Lovdata). Veiledningsteksten til begge paragrafene ble sist endret 1. oktober 2026.
Merk: Skredgrunn AS utfører ikke flomfarevurdering. Flomklassene er tatt med fordi flom og skred ofte må ses i sammenheng.
Kart
Aktsomhetskart og faresonekart er ikke det samme
Aktsomhetskart
Landsdekkende, grove oversiktskart som viser hvor skred kan tenkes å forekomme. De er laget med automatiske terrengmodeller, uten feltarbeid, og sier ikke noe om sannsynlighet. Et treff betyr at faren må vurderes nærmere – ikke at eiendommen er farlig. Et aktsomhetskart kan aldri dokumentere tilstrekkelig sikkerhet.
Faresonekart
Resultatet av en detaljert utredning for et avgrenset område. Faresonene viser hvor den nominelle årlige sannsynligheten for skred er større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000. Faresonekart finnes bare der noen har utredet området – NVE for utvalgte områder med høy risiko, og kommuner og utbyggere i forbindelse med plan- og byggesaker.
Stedsspesifikk skredfarevurdering
En fagkyndig utredning av reell skredfare for én tomt eller ett tiltak. Den dokumenterer om sikkerhetskravet er oppfylt akkurat der, uten at det nødvendigvis tegnes faresoner for et større område.
Hva dokumenterer sikkerhet etter TEK17?
Der det kan være tvil om skredfare, krever TEK17 skredfaglige analyser utført av personer med dokumentert kompetanse. Sikkerheten dokumenteres altså gjennom en fagkyndig og tilstrekkelig skredfareutredning – i form av et faresonekart eller en stedsspesifikk vurdering. Omfang og dokumentasjonsform tilpasses tiltaket og området. Kravene i § 7-3 er de samme uansett om det gjelder reguleringsplan eller byggesak.
Ingen treff er ikke en friskmelding
At et kart ikke gir treff, betyr at kartet ikke viser fare – ikke at fare er utelukket. Aktsomhetskartene er noen steder for grove til å fange opp alle løsneområder, og en utredning må derfor også vurdere skrenter utenfor aktsomhetsområdene. At et område mangler faresoner, betyr som regel at det ikke er kartlagt.
Skredtyper
Seks skredtyper i bratt terreng
En skredfareutredning etter NVEs veileder tar stilling til alle seks. Tallene under er veilederens utgangspunkt for hvor skredtypen må vurderes – ikke absolutte grenser.
- Snøskred. Løsner oftest i terreng med 25–55 graders helning. Snømengde, vind, terrengform og skog avgjør om og hvor ofte skred løsner. Alle fjellsider brattere enn 25 grader vurderes.
- Sørpeskred. Vannmettet snø som settes i bevegelse når vann demmes opp i snødekket. Løsner typisk i slakt terreng – ned mot 5 grader – langs bekkeløp, myrer og forsenkninger, og kan gå langt.
- Jordskred. Utglidning i løsmasser, oftest utløst av intens nedbør eller snøsmelting som gir høyt poretrykk. Vurderes i alle løsmasseskråninger brattere enn 20 grader.
- Flomskred. Hurtig, vannrik strøm av løsmasser og vegetasjon langs bekkeløp og raviner. Vurderes langs løp som kan samle vann og er brattere enn 15 grader.
- Steinsprang. Enkeltblokker som faller, spretter og ruller. Løsner typisk fra skrenter brattere enn 45 grader, og i slakere terreng der sprekkene i berget legger til rette for det.
- Steinskred. Større bergvolum som løsner samlet og knuses opp underveis. Krever et løsneområde som er stort nok, og kan nå lenger enn enkeltblokker.
Fjellskred (over 100 000 m³) og kvikkleireskred følger egne ordninger og inngår ikke i en ordinær skredfareutredning i bratt terreng.

Snøskred
Vurdering av løsneområder, skredbaner og utløp for snøskred mot bebyggelse og planlagte tiltak.

Steinsprang
Vurdering av kildeområder, utløp og rekkevidde for steinsprang og steinskred.

Jord- og flomskred
Vurdering av løsmasseskred i bratte skråninger og flomskred i bekkeløp og raviner.

Flom og overvann – avgrensning
Hva vi gjør og ikke gjør: kartsjekk og terrenganalyse av vannveier, men ikke flomfarevurdering.
Illustrasjoner – ikke prosjektområder. Bildekreditering
Kvikkleire
Kvikkleire følger egne regler
Kvikkleireskred er engangshendelser. Sikkerheten angis derfor ikke som årlig sannsynlighet, men med geotekniske sikkerhetsfaktorer.
- Marin grense er det høyeste nivået havet sto etter siste istid. Under marin grense kan det finnes hav- og fjordavsetninger. Hele området under marin grense regnes som aktsomhetsområde for kvikkleireskred.
- Marin leire er leire avsatt i saltvann. Ikke all marin leire er kvikk.
- Kvikkleire er marin leire der saltet er vasket ut, slik at leira blir flytende når den omrøres. Etter NVEs veileder 1/2019 er kvikkleire definert ved omrørt skjærfasthet på høyst 0,5 kPa (NS 8015).
- Sprøbruddmateriale er et videre begrep: jordarter som mister mye av fastheten ved overbelastning, definert ved omrørt skjærfasthet på høyst 2 kPa (NS 8015). Kvikkleire er ett slikt materiale.
- Registrerte kvikkleiresoner er faresoner fra NVEs oversiktskartlegging, klassifisert med faregrad lav, middels eller høy. Kvikkleire kan også finnes utenfor de registrerte sonene.
- Områdestabilitet gjelder faren for et områdeskred – et skred som kan bre seg langt utenfor selve tiltaket. Lokalstabilitet gjelder stabiliteten av byggegrop, fylling og fundament for det enkelte tiltaket, og prosjekteres etter TEK17 § 10-2.
At en eiendom ligger utenfor registrerte kvikkleiresoner, er ikke dokumentasjon på at det ikke finnes kvikkleire i grunnen. Ved utbygging under marin grense må skredfaren utredes etter framgangsmåten i NVEs veileder 1/2019 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Kravene avhenger av tiltakskategori (K0–K4) og sonens faregrad, og utredningen skal for de fleste tiltak gjøres av foretak med geoteknisk kompetanse.
Merk: Skredgrunn AS utfører ikke utredning av kvikkleireskred eller områdestabilitet. En kartbasert screening kan vise om eiendommen ligger under marin grense eller i en registrert sone, men kan ikke dokumentere områdestabilitet.
Spørsmål og svar
Vanlige spørsmål
Hva koster en skredfarevurdering?
Det finnes ingen offentlig fastsatt takst. Prisen avhenger av terreng, omfang, behov for befaring og hva kommunen krever. Vi gir en uforpliktende vurdering og et tilbud før du bestiller.
Hvor lang tid tar det?
Enkle vurderinger kan gå raskt, mens saker som krever befaring eller omfatter større områder tar noe lengre tid. Vi avtaler frist i tilbudet.
Tar dere oppdrag i hele landet?
Ja. Vi tar oppdrag i hele Norge, med befaring der det er nødvendig og fjernanalyse der det er tilstrekkelig.
Hvem bestemmer om rapporten er god nok?
Kommunen er bygningsmyndighet og behandler saken. Rapporten er det faglige grunnlaget for den behandlingen. Offentlige kart, veiledere og kilder innebærer ingen automatisk godkjenning eller garanti.
Hva om vurderingen viser at tomten ikke har tilstrekkelig sikkerhet?
Da beskriver rapporten det tydelig. Ofte finnes det løsninger: en annen plassering på tomten, en annen utforming eller sikringstiltak. Noen ganger er konklusjonen at det ikke bør bygges.
Kilder
Åpne kilder vi bygger på
- NVE – naturfare, aktsomhetskart og faresonekart
- NVE – veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng»
- NVE – veileder 1/2019 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» (PDF)
- NVE – veileder 3/2022 «Sikkerhet mot flom» (PDF)
- DiBK – TEK17 kapittel 7
- Kartverket – høydedata
- NGU – løsmasse- og berggrunnskart
- Varsom og RegObs – varsling og observasjoner
Kontakt
Send oss saken – få en uforpliktende vurdering
Oppgi kommune, gnr./bnr. og hva kommunen har bedt om. Vi svarer med en vurdering av hva som trengs, og et tilbud.
