GIS- og terrenganalyse
Terrenget er det viktigste datagrunnlaget vi har. Vi henter ut helning, vannveier og terrengformer fra detaljerte høydedata – og lager kart som tåler å bli lest.

GIS- og terrenganalyse
Hva det er
Digitale terrengmodeller (DTM) fra laserskanning (LiDAR) gjør det mulig å beregne helning, nedbørfelt og vannveier med høy detaljgrad – ofte også under skog. Analysene brukes som grunnlag i våre vurderinger, og kan leveres som egne kart og datasett.
En terrengmodell (DTM) viser bakken uten vegetasjon og bygninger, mens en overflatemodell (DOM) også viser trekroner og tak. Terrengmodellen lages ved at laserpunktene i punktskyen klassifiseres, og bare bakkepunktene brukes. I tett vegetasjon når færre laserpulser bakken, og modellen blir mer usikker. Klassifiseringen kan også ta feil – store blokker kan for eksempel bli filtrert bort som om de var bygninger.
En terrenganalyse er et supplement til, og ikke en erstatning for, en stedsspesifikk fagvurdering.
Problemer vi hjelper deg å løse
- Du trenger helningskart eller terrengprofiler for en eiendom eller et planområde
- Du vil vite hvor overflatevannet samler seg og hvilken vei det tar
- Kommunen eller planleggeren trenger oppdatert kartgrunnlag
- Du trenger tydelige temakart til rapport, plan eller søknad
Når trengs en vurdering?
- Tidlig i planlegging av hyttefelt, boligfelt og veier
- Som underlag for skredfarevurdering og ROS-analyse
- Når eksisterende kartgrunnlag er for grovt
Metoder vi bruker
- Digital terrengmodell (DTM) fra LiDAR som grunnlag for analyse, med beste tilgjengelige oppløsning
- Helningskart og terrengprofiler
- Nedbørfelt, dreneringslinjer og flow accumulation
- Sammenstilling med NVEs kart, NGUs løsmassekart og ortofoto
- Kartproduksjon tilpasset rapport og plan
Se forskjellen
Terrengmodell og helningskart
Dra i skillelinjen. Helningskartet framhever terreng som er bratt nok til at skred kan løsne.
Merk: Helningskartet er beregnet fra åpne høydedata for et tilfeldig valgt fjellområde. Det er en illustrasjon av metoden, ikke en vurdering av skredfare.
- 27–30°
- 30–35°
- 35–40°
- 40–45°
- 45–50°
- over 50°
Arbeidsprosess
Typisk gang i oppdraget
Omfanget tilpasses saken. Vi sier fra i tilbudet hva vi legger opp til.
Henvendelse
Du sender adresse, gnr./bnr. og bakgrunn for saken.
Gjennomgang
Vi vurderer aktsomhetskart og tilgjengelige data, og gir et tilbud.
Befaring
Feltarbeid når terrenget og saken krever det.
Analyse
Faglig vurdering av fare opp mot sikkerhetsklasse.
Rapport
Dokumentasjon klar for byggesak, plan eller egen bruk.
Før vi starter
Dette trenger vi fra deg
Jo mer vi vet om tiltaket, desto mer presist blir tilbudet.
- Kommune, gårds- og bruksnummer (gnr./bnr.) eller adresse
- Kort beskrivelse av tiltaket: nybygg, tilbygg, bruksendring, fradeling eller plan
- Situasjonsplan eller skisse som viser hvor tiltaket skal ligge
- Brev eller e-post fra kommunen dersom de har bedt om dokumentasjon
- Eventuelle tidligere rapporter for eiendommen eller naboområdet
- Ønsket frist
Regelverk: Kravene til sikkerhet mot skred står i TEK17 § 7-3, og framgangsmåten for utredning er beskrevet i NVEs veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng». Endelig behandling gjøres alltid av kommunen.
Spørsmål og svar
Ofte stilte spørsmål
Hva er flow accumulation?
En GIS-analyse som beregner hvor mye overflatevann som samles i hvert punkt i terrenget. Den viser hvor vannet naturlig renner og samler seg.
Hvor detaljerte er høydedataene?
For store deler av landet finnes laserskannede terrengmodeller med en oppløsning på én meter på hoydedata.no. Der slike data mangler, finnes en landsdekkende modell med ti meters oppløsning. Én meters oppløsning er som regel nok til å se bekkeløp, skrenter, gamle skredløp og veier – men nøyaktigheten avhenger av punkttetthet, vegetasjon og når området ble skannet.
Hvilket koordinatsystem brukes?
Kartverkets høydedata leveres normalt i EUREF89 med UTM-projeksjon og høyder i NN2000. Kart og datasett fra oss leveres i et avtalt koordinatsystem, slik at de kan brukes direkte i plan- og prosjekteringsverktøy.
Er helningskart det samme som skredfarekart?
Nei. Helning forteller hvor skred kan løsne, men ikke hvor sannsynlig det er eller hvor langt et skred går. Det krever en faglig vurdering.
Relatert
Relaterte tjenester
- 01
Skredfarevurdering
Stedsspesifikk vurdering av skredfare for tomter og enkelttiltak – dokumentasjon til byggesak etter TEK17 § 7-3.
- 02
Faresonekart og skredutredning
Skredutredning for større planområder, med faresoner som grunnlag for reguleringsplan.
- 03
Naturfarevurdering
Innledende, kartbasert screening av naturfare – en ryddig første avklaring før du går videre.
- 04
Befaring og dokumentasjon
Terrengobservasjon, fotodokumentasjon og innmåling – levert som fagnotat.
Kontakt
Send oss saken – få en uforpliktende vurdering
Oppgi kommune, gnr./bnr. og hva kommunen har bedt om. Vi svarer med en vurdering av hva som trengs, og et tilbud.
