Skredgrunn AS

GIS- og terrenganalyse

Terrenget er det viktigste datagrunnlaget vi har. Vi henter ut helning, vannveier og terrengformer fra detaljerte høydedata – og lager kart som tåler å bli lest.

GIS- og terrenganalyse

Hva det er

Digitale terrengmodeller (DTM) fra laserskanning (LiDAR) gjør det mulig å beregne helning, nedbørfelt og vannveier med høy detaljgrad – ofte også under skog. Analysene brukes som grunnlag i våre vurderinger, og kan leveres som egne kart og datasett.

En terrengmodell (DTM) viser bakken uten vegetasjon og bygninger, mens en overflatemodell (DOM) også viser trekroner og tak. Terrengmodellen lages ved at laserpunktene i punktskyen klassifiseres, og bare bakkepunktene brukes. I tett vegetasjon når færre laserpulser bakken, og modellen blir mer usikker. Klassifiseringen kan også ta feil – store blokker kan for eksempel bli filtrert bort som om de var bygninger.

En terrenganalyse er et supplement til, og ikke en erstatning for, en stedsspesifikk fagvurdering.

Problemer vi hjelper deg å løse

  • Du trenger helningskart eller terrengprofiler for en eiendom eller et planområde
  • Du vil vite hvor overflatevannet samler seg og hvilken vei det tar
  • Kommunen eller planleggeren trenger oppdatert kartgrunnlag
  • Du trenger tydelige temakart til rapport, plan eller søknad

Når trengs en vurdering?

  • Tidlig i planlegging av hyttefelt, boligfelt og veier
  • Som underlag for skredfarevurdering og ROS-analyse
  • Når eksisterende kartgrunnlag er for grovt

Metoder vi bruker

  • Digital terrengmodell (DTM) fra LiDAR som grunnlag for analyse, med beste tilgjengelige oppløsning
  • Helningskart og terrengprofiler
  • Nedbørfelt, dreneringslinjer og flow accumulation
  • Sammenstilling med NVEs kart, NGUs løsmassekart og ortofoto
  • Kartproduksjon tilpasset rapport og plan

Mer om metoder og begrensninger

Se forskjellen

Terrengmodell og helningskart

Dra i skillelinjen. Helningskartet framhever terreng som er bratt nok til at skred kan løsne.

Merk: Helningskartet er beregnet fra åpne høydedata for et tilfeldig valgt fjellområde. Det er en illustrasjon av metoden, ikke en vurdering av skredfare.

Terrengutsnitt – Helningskart Terrengutsnitt – Terrengmodell
  • 27–30°
  • 30–35°
  • 35–40°
  • 40–45°
  • 45–50°
  • over 50°
Samme terrengutsnitt vist på to måter. Helningskart beregnet fra Kartverkets terrengmodell (© Kartverket, CC BY 4.0). Illustrasjon av metode – ikke en skredfarevurdering og ikke et prosjektområde.

Arbeidsprosess

Typisk gang i oppdraget

Omfanget tilpasses saken. Vi sier fra i tilbudet hva vi legger opp til.

  1. Henvendelse

    Du sender adresse, gnr./bnr. og bakgrunn for saken.

  2. Gjennomgang

    Vi vurderer aktsomhetskart og tilgjengelige data, og gir et tilbud.

  3. Befaring

    Feltarbeid når terrenget og saken krever det.

  4. Analyse

    Faglig vurdering av fare opp mot sikkerhetsklasse.

  5. Rapport

    Dokumentasjon klar for byggesak, plan eller egen bruk.

Før vi starter

Dette trenger vi fra deg

Jo mer vi vet om tiltaket, desto mer presist blir tilbudet.

  • Kommune, gårds- og bruksnummer (gnr./bnr.) eller adresse
  • Kort beskrivelse av tiltaket: nybygg, tilbygg, bruksendring, fradeling eller plan
  • Situasjonsplan eller skisse som viser hvor tiltaket skal ligge
  • Brev eller e-post fra kommunen dersom de har bedt om dokumentasjon
  • Eventuelle tidligere rapporter for eiendommen eller naboområdet
  • Ønsket frist

Regelverk: Kravene til sikkerhet mot skred står i TEK17 § 7-3, og framgangsmåten for utredning er beskrevet i NVEs veileder «Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng». Endelig behandling gjøres alltid av kommunen.

Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål

Hva er flow accumulation?

En GIS-analyse som beregner hvor mye overflatevann som samles i hvert punkt i terrenget. Den viser hvor vannet naturlig renner og samler seg.

Hvor detaljerte er høydedataene?

For store deler av landet finnes laserskannede terrengmodeller med en oppløsning på én meter på hoydedata.no. Der slike data mangler, finnes en landsdekkende modell med ti meters oppløsning. Én meters oppløsning er som regel nok til å se bekkeløp, skrenter, gamle skredløp og veier – men nøyaktigheten avhenger av punkttetthet, vegetasjon og når området ble skannet.

Hvilket koordinatsystem brukes?

Kartverkets høydedata leveres normalt i EUREF89 med UTM-projeksjon og høyder i NN2000. Kart og datasett fra oss leveres i et avtalt koordinatsystem, slik at de kan brukes direkte i plan- og prosjekteringsverktøy.

Er helningskart det samme som skredfarekart?

Nei. Helning forteller hvor skred kan løsne, men ikke hvor sannsynlig det er eller hvor langt et skred går. Det krever en faglig vurdering.

Kontakt

Send oss saken – få en uforpliktende vurdering

Oppgi kommune, gnr./bnr. og hva kommunen har bedt om. Vi svarer med en vurdering av hva som trengs, og et tilbud.