Skredgrunn AS

Metoder og teknologi

Hva verktøyene brukes til, når de egner seg – og hva de ikke kan svare på. En modell er aldri bedre enn terrengdataene og fagvurderingen bak.

Helningskart over fjellområde der bratt terreng er markert i gule, oransje og mørkerøde toner
Teknisk figur, ikke et fotografi. Helningskart beregnet fra Kartverkets terrengmodell (© Kartverket, CC BY 4.0). Illustrasjon av metode – ikke en skredfarevurdering og ikke et prosjektområde.

Om denne siden: Terrenganalyse i GIS på laserskannede høydedata inngår i Skredgrunns vurderinger. Modellverktøyene som omtales under skredtypene er verktøy som brukes i fagmiljøet. Hvilke verktøy som brukes i et konkret oppdrag, avklares i tilbudet og framgår av rapporten – sammen med inngangsdata og usikkerhet. Figurene er prinsippskisser og illustrasjoner, ikke modellresultater.

01 — Metode

GIS og terrenganalyse

Grunnlaget for alle vurderinger: detaljert terreng, satt sammen med offentlige kartdata.

Terrengutsnitt – Helningskart Terrengutsnitt – Skyggerelieff
  • 27–30°
  • 30–35°
  • 35–40°
  • 40–45°
  • 45–50°
  • over 50°
Samme terrengutsnitt vist på to måter. Helningskart beregnet fra Kartverkets terrengmodell (© Kartverket, CC BY 4.0). Illustrasjon av metode – ikke en skredfarevurdering og ikke et prosjektområde.

Hva det brukes til

  • Digital terrengmodell (DTM) fra LiDAR – laserskanning fra fly. Laserpunktene (punktskyen) klassifiseres, og bakkepunktene gir en modell av terrenget uten vegetasjon og bygninger
  • Digital overflatemodell (DOM) viser i tillegg trekroner og tak, og brukes blant annet til å vurdere skog
  • Helningsanalyse med helningsklasser tilpasset den enkelte skredtypen
  • Skyggekart med flere lysretninger, som får fram skredløp, vifter, raviner og bruddkanter
  • Dreneringslinjer, nedbørfelt og flow accumulation
  • Sammenstilling med ortofoto, NVEs aktsomhets- og faresonekart, NGUs løsmassekart og andre geodata
  • GIS-programvare som QGIS, et fritt og åpent verktøy, brukes i fagmiljøet til analyse og kartproduksjon

Når det egner seg

  • I alle oppdrag, som første gjennomgang av terrenget
  • Til å avgrense hvor befaring bør legges
  • Til tydelige kart i rapport og plan

Begrensninger

  • Terrengmodellen viser overflaten, ikke hva som ligger under
  • Oppløsning, punkttetthet og alder på laserdataene varierer – der detaljerte data mangler, må den landsdekkende modellen med 10 meters oppløsning brukes
  • I tett vegetasjon når færre laserpulser bakken, og terrengmodellen blir mer usikker
  • Klassifiseringen av punktskyen kan ta feil: store blokker kan bli fjernet som «bygninger», og tett kratt kan bli stående som «terreng»
  • Helning beregnet fra en grov modell jevner ut korte, bratte skrenter
  • Data må ligge i samme koordinatsystem og høydereferanse (normalt EUREF89 UTM og NN2000) før de sammenstilles
  • Ortofoto og kart kan være eldre enn dagens situasjon
  • Analysen er et supplement til, og ikke en erstatning for, en stedsspesifikk fagvurdering

02 — Metode

Snøskredmodellering

Utløpet av snøskred kan vurderes empirisk fra terrengprofil, eller beregnes med dynamiske modeller.

Prinsippskisse: løsneområde, skredbane og utløpsområde Terrengprofil av en fjellside. Øverst løsneområde, oftest med helning mellom 25 og 55 grader, deretter skredbane og nederst utløpsområde der skredet stopper. Faresonegrensene for 1/100, 1/1000 og 1/5000 ligger stadig lenger ut. LØSNEOMRÅDEoftest 25–55° helning SKREDBANEUTLØPSOMRÅDE 1/1001/10001/5000
Prinsippskisse. Ikke målestokkriktig og ikke et beregnet resultat.

Hva det brukes til

  • AvaFrame er et åpent rammeverk for skredsimulering, utviklet i Østerrike. Det inneholder blant annet en dynamisk modell for flakskred og den statistiske alfa-beta-modellen, som opprinnelig er utviklet i Norge
  • Den dynamiske modellen beregner utbredelse, flytehøyde, hastighet og trykk for et valgt løsneområde og en valgt bruddhøyde
  • Alfa-beta-modellen anslår utløpslengde statistisk ut fra terrengprofilet. Parametersettet som følger med AvaFrame, er kalibrert mot skred i de østerrikske Alpene; parametrene må derfor tilpasses området som vurderes
  • Etter NVEs veileder er hovedregelen at utløpet av snøskred beregnes både med en topografisk/statistisk modell og med en dynamisk modell
  • Terrengmodell, løsneområdenes størrelse, bruddhøyde og friksjonsparametere er avgjørende inngangsdata

Når det egner seg

  • Når utløpet må tallfestes opp mot en sikkerhetsklasse
  • Når terrenget er komplekst, med renner, rygger og forgreininger
  • Ved dimensjonering og vurdering av sikringstiltak

Begrensninger

  • Resultatet styres av valgene som gjøres: løsneområde, bruddhøyde og friksjonsparametere
  • Modellene er kalibrert mot observerte skred, ofte fra andre klima- og terrengtyper
  • Skogeffekt og små terrengformer er vanskelige å gjengi
  • Beregnet trykk og hastighet er modellutdata for ett scenario. De er ikke uten videre dimensjonerende laster – det krever egen vurdering av scenario, sannsynlighet og usikkerhet
  • Modellen sier ikke hvor ofte et skred løsner. Sannsynligheten må vurderes ut fra klima, terreng, skog og skredhistorikk
  • Modellusikkerheten må beskrives – et modellresultat er et beslutningsgrunnlag, ikke en fasit

03 — Metode

Steinsprangmodellering

Tredimensjonale modeller simulerer mange enkeltblokker fra kildeområdet og nedover terrenget.

Prinsippskisse: steinsprang fra kildeområde til ur En bratt skrent med kildeområde øverst. Blokker faller, spretter og ruller nedover ura. Skog i nedre del bremser blokkene. De fleste blokker stopper i ura, enkelte når lenger. KILDEOMRÅDEskrent typisk brattere enn 45° URSKOG BREMSERREKKEVIDDE
Prinsippskisse. Ikke målestokkriktig og ikke et beregnet resultat.

Hva det brukes til

  • Rockyfor3D er en sannsynlighetsbasert, tredimensjonal modell som simulerer banene til mange enkeltblokker på en terrengmodell
  • Løsneområder defineres av fagpersonen ut fra helning, berggrunn og feltobservasjoner
  • Modellen gir blant annet blokkbaner, spranghøyder, bevegelsesenergi og hvor stor andel av blokkene som når et gitt punkt
  • Underlagets ruhet og demping, og skogens bremsende effekt, legges inn som egne kartlag
  • NVEs veileder anbefaler 3D-modeller for å se hvordan terrenget sprer og kanaliserer blokker, gjerne supplert med 2D-profiler

Når det egner seg

  • Når rekkevidde må vurderes opp mot sikkerhetsklasse
  • Når fangvoll eller fanggjerde skal vurderes, og energi og spretthøyde må anslås
  • I terreng der blokkbanene ikke er åpenbare

Begrensninger

  • Blokkstørrelse og blokkform må anslås fra felt
  • Underlagets ruhet og demping er usikre størrelser
  • Modellen beregner ikke årlig sannsynlighet for steinsprang. Den viser hvor blokker kan nå dersom de løsner – hvor ofte stein løsner, må vurderes geologisk
  • Resultatet må kontrolleres mot ur og blokker som faktisk ligger i terrenget

04 — Metode

Jord- og flomskred

For løsmasseskred står terrenganalyse og feltobservasjoner sentralt. Modeller brukes mest til oversikt.

Hva det brukes til

  • Flow-R er en empirisk modell, utviklet ved Universitetet i Lausanne, for regional aktsomhetskartlegging av flomskred og andre gravitasjonsdrevne prosesser
  • Mulige kildeområder pekes ut med terrengkriterier som helning, kurvatur og tilrennende areal
  • Potensielle strømningsveier og mulig utløp beregnes med terrengbaserte spredningsalgoritmer og enkle energibetraktninger – uten skredvolum og uten fysisk beskrivelse av massene
  • Feltobservasjon av løp, avsetninger og erosjon er avgjørende for vurderingen

Når det egner seg

  • Til oversikt over større områder og til å avgrense hvor detaljvurdering trengs
  • Til å vise hvilke løp og vifter som kan være utsatt
  • Som støtte til, ikke erstatning for, vurdering i felt

Begrensninger

  • Empiriske modeller gir mulig utbredelse, ikke sannsynlighet eller volum
  • Løsmassetykkelse og vannforhold er sjelden kjent i detalj
  • Stikkrenner, veier og grøfter kan endre vannveiene mer enn modellen fanger opp
  • Resultatet kan ikke alene dokumentere nominell årlig skredsannsynlighet eller at kravene i TEK17 § 7-3 er oppfylt

Kvalitet

Etterprøvbare vurderinger

Før levering gjennomgås rapporten på nytt for å kontrollere datagrunnlag, forutsetninger, vurderinger og konklusjoner.

En god rapport viser hva som er observert, hva som er beregnet og hva som er faglig skjønn – slik at kommunen og andre fagpersoner kan følge resonnementet.

NVEs veileder skiller mellom to nivåer. Sidemannskontroll er intern kvalitetssikring utført av en fagkyndig kollega, og er obligatorisk for alle skredfareutredninger. Uavhengig kvalitetssikring utføres av et annet foretak, og kreves for utredninger som gjelder sikkerhetsklasse S3 – det vil si alle 1/5000-soner. Hvordan kravene oppfylles i det enkelte oppdraget, framgår av tilbudet og av rapporten.

Kontakt

Send oss saken – få en uforpliktende vurdering

Oppgi kommune, gnr./bnr. og hva kommunen har bedt om. Vi svarer med en vurdering av hva som trengs, og et tilbud.